16. Desember 2011Men – i går kom jeg til å tenke på bildene jeg har tatt i Italia. Kanskje de har noen historier å fortelle? Kan bildene mine kaste lys over min kjærlighet til Italia? Jeg satte meg ned for å lete i arkivet…
Bokstavene våre!
Til venstre: Trajansøylen ble reist i Roma år 113 til minne om keiser Trajan sine felttog, og skriften på minnesmerket kalles romersk monumentalskrift. Allerede da jeg var 5 år gammel fikk jeg matpapir av mor til å legge over avisoverskriftene slik at jeg kunne tegne oppå med blyanten min og kopiere skrifttypene. På den måten kunne jeg f.eks. skrive navnet mitt med profesjonelle avisoverskriftbokstaver! Siden den gang har jeg alltid vært interessert i skrift og typografi, og det var fint å se bokstavene på Trajansøylen for første gang!
Trajansøylens bokstaver er i bruk den dag i dag og er tilgjengelig som digitalt skriftsnitt med navnet «Trajan». Snakk om slitesterk design!
Dette bildet – som viser den samme skrifttypen – er fra veggen på duomoen (domkirken) i Pisa, og steinen med bokstavene er sannsynligvis hentet fra ruinene av et romersk tempel. Det var den gang Gud drev med gjenbruk når han skulle bygge hus til seg selv.
Gammelt og godt. Jeg liker ting som har hatt en viss varighet, og som dermed rommer både historie og historier. Italia er full av gamle ting, gamle bygninger, gamle oliventrær, gamle veier, gammel brolegning og så videre. Noen har kalt Italia for en levende historiebok, og en bedre måte å lære historie på kan jeg ikke forestille meg. Bildet over er fra rådhuset i Siena, med tårnet som ble ferdig bygget i 1344. Et forholdsvis nytt bygg etter italiensk tidsregning, med andre ord.
Bildet nedenfor viser en gammel trapp i Pitigliano. Disse nedslitte trappetrinnene har nok mange historier å fortelle – for den som kjenner til kunsten å lytte.
La meg til slutt fortelle litt om olivendyrking og olivenolje. Hvorfor jeg ikke nevner italiensk vin skal jeg komme tilbake til ved en passende anledning, men det betyr ikke at jeg ikke interesserer meg for vin fra Italia.
Vi bodde 6 måneder i et område der svært mye dreide seg om oliven. Så mye at helgene under olivenhøsten viste seg å være rene slektsstevner, der man jobbet fra morgen til kveld, spiste store, lange lunsjer i det fri og høstet oliven til det ble mørkt. Her er det den amerikansk-tysk-italienske olivenbonden Lee som innvier oss i olivenproduksjonens hemmeligheter. Olivendyrking er ikke noe man lever av – det lever man i!
Så – hvis du har lurt på hvorfor enkelte stadig snakker om Italia og ofte reiser dit – kanskje du også fikk noe å tenke på? Benvenuti in Italia!
På denne siden er det flere gallerier med fotografier fra Italia, bl.a. «Folk i Venezia», «Fuglene vet» og «Roma». Nevnes må selvsagt også det nyeste fotogalleriet, som jeg ganske enkelt har kalt «Italia».
Man kan aldri vite hva som gjør at det sier “klikk”. En gang for noe som føles som tusen år siden var jeg i en liten grend i Nord-Troms for å avskilte en bil. Der møtte jeg en kvinne. Det sa klikk og vi er fremdeles gift.
I et annet liv deltok jeg på en vitenskapelig konferanse ved Universita’ di Pisa. Vi ble tatt med på en trattoria i San Giuliano Terme. Da sa det klikk, og vi bor her enda.
Den eneste konklusjonen jeg kan trekke er at man må være like forsiktig med Italia som med Kvinner. Og at jeg ikke har vært særlig forsiktig i omgangen med noen av dem.
Jeg forstår resonnementet, men støtter ikke konklusjonen.
Takk for den fine historien om Italia, John Arne. Den hjelper jo også for meg selv å forstå hvorfor jeg er her – og vil fortsette å være her.