Arbeidsflyt. Et fint ord. En kombinasjon av arbeid – og flyt. Fotografer diskuterer av og til hvilken arbeidsflyt som fungerer best. Slike diskusjoner handler som regel om hvordan man går fram for å etterbehandle et bilde, hvilke programmer som er i bruk og hvilke funksjoner som benyttes. Eller sagt på en annen måte: – Hvordan man jobber i det digitale mørkerommet.
For 2–3 år siden var min arbeidsflyt ganske komplisert og omfattende. Adobe Lightroom var suveren når det gjaldt arkivering, pluss de enkleste funksjonene for konvertering av råformat. Photoshop (dengang CS3) var nødvendig for maskering og etterbehandling av utvalgte områder i et bilde – pluss at den hadde et mye bedre curves-verktøy enn Lightroom. Ofte var jeg innom DxO for spesielle funksjoner på råformatet og dessuten for støyreduksjon. Støyreduksjon var en tid aller best på Noise Ninja. Konvertering til svart/hvitt eller monochrome ble gjort i en tilleggsmodul til Photoshop som heter Silver Efex Pro.
I dag er alt dette blitt en god del enklere. Jeg kan likegodt si det med det samme: Dette kommer til å handle om et program som heter (Adobe) Lightroom.
Lightroom i versjon 3 er blitt fantastisk på råfilkonvertering og er en stor forbedring fra Lightroom 2. Det gjelder ikke minst reduksjon av bildestøy. Konvertering til svart-hvitt/monochrome fungerer også veldig fint. Maskering finnes ikke i Lightroom foreløpig (selv om mye kan oppnås med Adjustment Brush), så jeg må til Photoshop CS5 dersom jeg har behov for å etterbehandle enkelte områder av et bilde.
Min arbeidsflyt
Omtrent slik er min arbeidsflyt i dag:
1. Importerer råfilene fra minnebrikken til Lightroom.
Samtidig bestemmer jeg hvor bildene skal bli liggende: Jeg velger et system med dato for opptaket:
Årstall > Måned > Dato
På denne måten har Lightroom «hjulpet meg» til å opprette et filsystem som fungerer.
Dessuten legger jeg inn de søkeordene («keywords») som er felles for alle bildene jeg importerer. Ofte blir flere søkeord lagt til på hvert enkelt bilde på et senere stadium.
2. Jeg sjekker de bildene som er importert og kaster dem som ikke har noen fremtid. Av de gjenværende merker jeg de jeg vil jobbe med i første omgang med én stjerne.
3. Hvert bilde åpnes i «Develop»-modulen og behandles der. NB! Det originale bildet blir aldri endret i Lightroom. De endringene du gjør blir bare lagret som en tekst med «instruksjoner» om hvordan bildet skal se ut. Disse instruksjonene kan man velge å ta med i bildefilen eller legge ved som en egen, separat fil. Dette kalles ofte for ikke-destruktiv bildebehandling siden man alltid kan vende tilbake til originalen.
4. Dersom jeg ønsker å se bildet i sin opprinnelige versjon, f.eks. for sammenligningens skyld, behandles bildet i en Virtual Copy (Photo > Create Virtual Copy)
5. Etter at bildet er behandlet, eksporteres bildet til det formatet og den oppløsning og størrelse som det er behov for.
Curves og Histogram
Jeg vil presentere mitt viktigste og desidert mest brukte verktøy først: Curves! Slik ser det ut i Lightroom (her vist med en moderat økning av kontrasten i hele bildet):
Dette verktøyet finnes i flere programmer og dukket vel først opp i Adobe Photoshop tidlig på 90-tallet. Jeg vil påstå at dersom du har tilgang til curves så kan du gjøre 90 prosent av den grunnleggende bildebehandlingen her! Lightroom (og Photoshop Camera Raw) har en hel del andre «Basic» verktøy, men du kan ofte hoppe over dem dersom du vet å utnytte curves.
Kort fortalt: I curves kan du endre kontrasten i et bilde. Et flatt, grått, kontrastløst bilde kan få et helt nytt liv ved å øke kontrasten med curves. Her er ett eksempel på det:
Og slik ser justeringen ut i curves:
For å vurdere eksponeringen av et bilde og behovet for justeringer er det naturligvis lurt å studere bildet. Men øyet er sjelden en objektiv betrakter. Derfor kan en grafisk fremstilling av bildets lyse og mørke toner være til god hjelp. En slik graf kalles et histogram og kan gi mye nyttig informasjon om bildet jeg behandler. Kort fortalt: Til venstre vises mørke piksler, til høyre vises de lyse, og jo høyere «fjelltopper», dess flere piksler. I curves har vi et histogram liggende i bakgrunnen, grått på litt mørkere grå bakgrunn, og litt vanskelig å se her. Men i Lightroom har vi også et annet og mye bedre histogram, øverst i Develop-modulen. Her ser du histogrammet for det ubehandlede bildet:
Ut av dette la jeg først og fremst merke til at helt til høyre, i det området som representerer de lyseste pikslene, der finnes det ikke piksler i det hele tatt. Jeg har derfor trukket inn (mot venstre) det punktet som i utgangspunktet står øverst i høyre hjørne i curves. De lyseste områdene (som var langt fra hvite i utgangspunktet) ble da enda lysere, og noen ble tilnærmet hvite – vi har fått høylys i bildet. I tillegg har jeg øket kontrasten i to områder, det mørkeste området (ruinen og gressbakken), og det lyseste (himmelen). Det er i de to områdene du ser at kurven i curves er brattest (høyest kontrast).
Slik ser histogrammet ut etter at jeg har anvendt curves:
Pikslene er, som du ser, spredt jevnere utover histogrammet. Det forteller om større kontraster, noe som fremgår tydelig av det ferdig behandlede bildet ovenfor.
Hvitbalanse/fargetemperatur
I Basic-vinduet ligger justering av hvitbalansen øverst. Det er her vi korrigerer evt. fargestikk i bildet. På mitt kamera har vinterbilder med mye snø en tendens til å bli for blå, og da flytter jeg «slideren» mot høyre, mot et mere gult og mindre blått bilde. Ikke for mye, for et snøbilde skal gjerne se litt kaldt ut. Innebilder uten blits blir gjerne for varme i tonen, og da flyttes slideren mot det blå.
Vibrance
Dersom fargene er for blasse etter at curves er justert, bruker jeg Vibrance (ikke Saturation!) for å gjøre fargene litt mer intense. Vibrance virker mest på de blasseste fargene og mindre på de som allerede har ganske høy intensitet.
Detail
Her finnes nå et fantastisk, nyutviklet (eg. forbedret) verktøy for å redusere bildestøy. Bilder tatt med høy ISO kan nå forbedres kraftig med Noise Reduction.
Lens Corrections
Hvis du finner ditt objektiv her, og krysser av, rettes optiske feil automatisk opp. For eksempel fortegning eller vignettering.
Effects
Vignettering kan av og til være en ønsket effekt (avhenger av motiv og lysforhold). Dette kan justeres nøyaktig i denne modulen.
Etterord
Dette var bildebehandling i Lightroom – i kortversjon. Hvis du lurer på hvorfor ikke alle de andre funksjonene (det er mange av dem!) er omtalt, så er det fordi jeg ikke bruker dem så ofte. Her har jeg beskrevet grunnmodulene som alltid blir brukt.
Det er igjen grunn til å understreke at ingen ting av det som «gjøres» med et bilde i Lightroom endrer på selve bildefilen. Alle endringer blir kun registrert som metadata og lagres enten i en database, eller som en «sidecar»-fil ved siden av originalbildet – eller som en datafil innbakt i råfilen hvis du bruker dng (Digital Negative) som råformat. Selve bildet er urørt. Men under eksport av bildet til f.eks. tiff eller jpeg, tas alle justeringsinstruksjonene med, og brukes til å skape det eksporterte bildet.
Photoshop Elements bruker jeg aldri – av én hovedgrunn: Den har ikke Curves! Som en erstatning kan man bruke Levels for å justere kontrasten jevnt over hele bildet, men det gir ikke de samme justeringsmulighetene.
Photoshop CS bruker jeg kun (etter Lightroom) når det er behov for å lage masker, dvs. når enkelte områder i et bilde skal ha en spesiell behandling, eller når den ønskede effekten kun kan oppnås med bruk av Layers (lag). Men det er et helt annet tema!
