Egentlig ville jeg være oppfinnsom og skrive “Fotografare necesse est”, men jeg fikk en følelse av det ikke ville være god latin, så jeg lot det gamle ordtaket stå i originalversjon. Dog handler dette om fotografering, en aktivitet som opptar svært mange mennesker. Det gjelder også meg.
Det er fort gjort å bli mer opptatt av fotoutstyret enn selve fotograferingen, noe som kun er tilrådelig i kortere perioder, for eksempel når du står foran innkjøp av et nytt kamera. Og det er her overskriften kommer til anvendelse. Hvordan navigerer man i jungelen av kameraer? Hva er best, har de beste funksjonene, gir de beste bildene osv.? En av historiens beste fotografer i manges øyne var franskmannen Henri Cartier-Bresson. Han snakket sjelden om kameraet sitt, men innførte begrepet “The decisive moment”. Fotografens oppgave er først og fremst å forstå hva som er det avgjørende øyeblikket, og eksponere akkurat da.
Da kan man kanskje si at det kameraet som gir de beste bildene er det som tillater deg å være fotograf, ikke bare en-som-trykker-på-knappen(e). Min far fotograferte på 60-tallet med et manuelt speilreflekskamera av typen Practica IVB. Filmen rommet 36 bilder, og kostnadene for de 36 bildene inklusiv fremkalling og montering i diasrammer tilsvarer vel omtrent hva et rimelig objektiv ligger på i dag. Man sløste ikke med filmen. Jeg kan aldri huske at han fotograferte det samme motivet to ganger. Han målte lys og avstand, spente lukkeren, og ventet på det riktige øyeblikket. Det traff han slett ikke alltid, men av og til gjorde han det, og da registrerte jeg noe som kanskje kan kalles “foto-glede”. Nesten 50 år etterpå holder bildene fremdeles mål.
Jeg forsøker å lære å fotografere. Når jeg er ute med kameraet mitt tenker jeg av og til på Cartier-Bresson, eller min far, eller Morten Krogvold, eller noe jeg har lest (jeg leser mye fotostoff!) Tidligere i sommer leste jeg en interessant artikkel (du finner den her) om et såkalt rammesøkerkamera av typen Leica M8.2. Skribenten har testet mange kameraer, og han hadde i grunnen mange innvendinger mot akkurat dette (f.eks. prisen), men dette var første gang han opplevde at kameraet var med på å påvirke ham som fotograf. Han brukte tilogmed uttrykket “overveldende” om sin opplevelse. Jeg sier ikke mer her, for du vil sikkert lese artikkelen selv, men jeg siterer gjerne produsenten i sin omtale av den siste Leica M9 som nå er i handelen:
– The photographer should concentrate on the exposure, not on the controls. By concentrating on the essentials, the camera’s operation is simple and intuitive.
Ganske godt sagt – etter min mening.
Som nevnt leser jeg mye fotostoff, fortrinnsvis på internett. I vinter kom jeg innom nettsidene til en dansk fotograf som heter Thorsten Overgaard. Han har skrevet en usannsynlig lang omtale av Leica M9. Jeg brukte en hel dag på å lese den. Det tok sikkert mye lengre tid å skrive den. Etterpå funderte jeg på – hva er det som får et menneske til å omtale et kamera i så lidenskapelige termer at det mest av alt høres ut som en stormende forelskelse? Selv om sidene hans kan tyde på at han representerer produsenten på et eller annet vis, så er det nesten slik at man begynner å vurdere å bruke 53.000 norske kroner på et nytt kamerahus. Objektiv(er) kommer i tillegg! Les dette:
Og her er bildet av den utkårede:
(En annen versjon av denne artikkelen ble i 2009 publisert som blogginnlegg på nettstedet www.creavita.net)
