Byen Notodden der jeg vokste opp har sin historie nært knyttet til vannkraft. Myrens Dam er en steindam som ble bygd allerede i 1807. Den skulle først regulere vanninntaket til mølla ved Tinnfossen. Siden har den vært nødvendig for tresliperiet og kraftverket Tinfos 1 som ble bygd år 1900. Dammen har vært tørrlagt siden 1955 da kraftverket Tinfos 1 ble lagt ned.
I dag er denne dammen en severdighet og et samlingspunkt, pluss at den er konsertscene som bl.a. har vært i bruk under bluesfestivalen. Mange andre små og store arrangementer foregår her i løpet av et år. Denne over to hundre år gamle konstruksjonen har mange tablåer og scener som kan være verd et besøk – og et fotografi.

For noen dager siden fikk jeg Aftenpostens K-magasin i postkassa. Jeg har hatt flere fine leseropplevelser med denne publikasjonen og har anbefalt den til mange andre. Min soleklare favoritt denne gangen var fotografen Gregory Crewdson. Jeg håper at disse bildene kan forklare hvorfor. Selv med sine referanser til både filmskaperen David Lynch og til billedkunstneren Edward Hopper er fotografiene hans et godt eksempel på at det fremdeles er mulig å skape bilder ingen har sett før.

Det er vår. I vannkanten på Follsjø nord for Notodden smelter isen litt mer hver dag det er sol. Insektene surrer i solvarmen, og isen er usikker. Er det vindstille kan det oppleves som en god sommerdag. Men så – uten forvarsel – kommer det noen frostnetter og stopper hele prosessen. Vår i mars er en utro venn. Allikevel – om ikke lenge skal ei lita jente eller en liten gutt stikke tærne uti vannet og fastslå at vannet er varmt nok – og legge på svøm.

Et kjennetegn ved mange italienske byer er de fine smugene. Trange gater, vil noen kanskje kalle dem. Uansett, medmindre du kjører moped, motorsykkel eller til nød en APE-bil, er smugene ikke tilgjengelige for kjøretøyer. De ble bygget for dyr og fotgjengere. Dessuten er flere av dem forsynt med trappetrinn.

En by som har ekstra mange smug er Barga i Garfagnana. En dag vi hadde planlagt lunsj i Barga, brukte vi lang tid på å finne en restaurant som serverte god, italiensk lunsj. Grunnen til at det tok såpass lang tid, var at vi måtte stoppe for å fotografere alle de fine smugene vi passerte underveis.