John Arne Eidsmo | Fotografiske reiser og opplevelser

Historisk Atlas!

John Arne — Sat, 04 Feb 2012 14:22:56 +0000

Det er ikke bare fotografering som er morsomt! Jeg har alltid vært interessert i kart. I løpet av de siste tre årene har Gunn og jeg holdt på med et ganske stort jobb-prosjekt, nemlig Historisk Atlas for Cappelen Damm som inneholder ikke mindre enn 250 historiske kart. Og vi har laget alle sammen! I januar kom bøkene fra trykkeriet, og nå er de på vei ut til studenter, lærere og andre interesserte. Jeg legger ved et bilde som gir et inntrykk av atlaset. Vil du se mer kan du klikke her – eller ta en tur til bokhandelen!

(Klikk på bildet for å se det i større format)

Vinterminne

John Arne — Tue, 31 Jan 2012 19:28:12 +0000

Nå når gradestokken nærmer seg 20-tallet (minus!) her hjemme synes jeg det passer å minnes en vinter for tre år siden. Vi bodde i Toscana på den tiden, og en av de siste dagene i januar dro vi ut til kysten for å oppleve havet.

Etter å ha vært ved Marina di Pisa i flere timer og sett på fiskernes hytter og vandret litt omkring i den temmelig forlatte turistbyen dro vi avgårde i retning hjem. Men først måtte vi selvsagt ha mat og drikke – det var tid for lunsj! På en pizzarestaurant i nærheten fikk vi ikke bare nydelig italiensk pizza. Innehaveren spanderte i tillegg limoncello på oss, noe som på norsk kan kalles sitronlikør. Og hvem hadde laget den? Jo, det var selvsagt hans mamma, som også var sjef for pizzabakingen. Hun spanderte sin hjemmelagede limoncello på oss! Det er en interessant kulturforskjell ute og går her… Hvem av dere har vært på et norsk spisested og fått hjemmelaget brennevin fra innehaverens mamma – etter at regningen var betalt?!

Vakker vinter

John Arne — Thu, 19 Jan 2012 20:35:24 +0000

Mens andre nyter blomstrende kaprifoler og modnende sitroner, lar vi den norske vinteren utfolde seg med sitt hvite teppe og skiftende lys. Tinfosdammen og den gamle tømmerrenna har alltid noe vakkert å vise fram, selv om gradestokken kryper under 10 minus. Kanskje nettopp derfor.

Rødgrønt utsnitt

John Arne — Wed, 04 Jan 2012 13:38:05 +0000

Jeg har en idé om å lage en bildeserie fra Notodden i løpet av dette året. Det er delvis fordi byen fyller 100 år i 2013. Men det er også fordi her er mye fint «fotografisk råstoff» når man bare tar seg tid til å se seg litt grundig omkring. Noen ganger skal det ikke mer til enn å ta på seg andre «briller» eller flytte litt på seg for å se noe nytt og interessant.

Min venn Dag, som er keramiker, har verkstedet sitt i en fin liten murbygning på Øvre Tinfos. Dette har jeg fotografert mange ganger, men jeg har alltid syntes at bildene ble mye dårligere enn virkeligheten. Men så valgte jeg en dag å gå litt nærmere slik at omgivelsene ble borte, og her er resultatet:

Mitt Italia

John Arne — Fri, 16 Dec 2011 22:03:03 +0000

Mange har spurt meg om hva det er med Italia som gjør at jeg stadig vender tilbake dit. Hittil har jeg ikke greid å gi noen god redegjørelse. Jeg har ofte svart noe litt diffust om kulturelle røtter, renessansens kunst og arkitektur, folkeliv og lignende.
Men – i går kom jeg til å tenke på bildene jeg har tatt i Italia. Kanskje de har noen historier å fortelle? Kan bildene mine kaste lys over min kjærlighet til Italia? Jeg satte meg ned for å lete i arkivet…

Først: Italia har én by som ikke ligner noen annen by i verden! Venezia er broer, gondoler og renessansepalasser, kunst og kirker, kanaler og torg. Det totale fraværet av biler, gater og lyskryss – samt det allestedsnærværende vannet – gjør noe med menneskene her. Vi blir flyttet hundrevis av år tilbake, bruker føttene som transportmiddel, og lever langsommere enn vi er vant til, samtidig som alt øyet ser bidrar til en sjelefred man knapt opplever i noen annen by.

Blomstrende mimosa. Vi overvintret i Nord-Toscana fra 2008 til 2009, og hadde to store mimosatrær som nærmeste naboer. Selv om den toscanske vinteren til tider kunne være både våt og kald, var mimosablomstringen en stor opplevelse. Den begynte midt i januar og varte gjennom hele februar og delvis mars. Jeg anbefaler alle å sitte under en blomstrende mimosa ihvertfall én gang i livet!

Lunsj! Det er ikke så mange innfødte italienere på dette bildet, men alle de tilstedeværende har lært seg å sette pris på en italiensk pranzo. Den består gjerne av to til fire retter med tilhørende vin (og vann), og kan gjerne vare to timer dersom stemningen ved bordet tillater det. En klar og tydelig kontrast til den norske matpakka, selv om italienere flest ikke aner hva godt, nystekt grovbrød er. Uansett – jeg savner fredagslunsjen på circoloen i La Corte!

Bokstavene våre!

Til venstre: Trajansøylen ble reist i Roma år 113 til minne om keiser Trajan sine felttog, og skriften på minnesmerket kalles romersk monumentalskrift. Allerede da jeg var 5 år gammel fikk jeg matpapir av mor til å legge over avisoverskriftene slik at jeg kunne tegne oppå med blyanten min og kopiere skrifttypene. På den måten kunne jeg f.eks. skrive navnet mitt med profesjonelle avisoverskriftbokstaver! Siden den gang har jeg alltid vært interessert i skrift og typografi, og det var fint å se bokstavene på Trajansøylen for første gang!

Trajansøylens bokstaver er i bruk den dag i dag og er tilgjengelig som digitalt skriftsnitt med navnet «Trajan». Snakk om slitesterk design!

Dette bildet – som viser den samme skrifttypen – er fra veggen på duomoen (domkirken) i Pisa, og steinen med bokstavene er sannsynligvis hentet fra ruinene av et romersk tempel. Det var den gang Gud drev med gjenbruk når han skulle bygge hus til seg selv.

Gammelt og godt. Jeg liker ting som har hatt en viss varighet, og som dermed rommer både historie og historier. Italia er full av gamle ting, gamle bygninger, gamle oliventrær, gamle veier, gammel brolegning og så videre. Noen har kalt Italia for en levende historiebok, og en bedre måte å lære historie på kan jeg ikke forestille meg. Bildet over er fra rådhuset i Siena, med tårnet som ble ferdig bygget i 1344. Et forholdsvis nytt bygg etter italiensk tidsregning, med andre ord.

Bildet nedenfor viser en gammel trapp i Pitigliano. Disse nedslitte trappetrinnene har nok mange historier å fortelle – for den som kjenner til kunsten å lytte.

La meg til slutt fortelle litt om olivendyrking og olivenolje. Hvorfor jeg ikke nevner italiensk vin skal jeg komme tilbake til ved en passende anledning, men det betyr ikke at jeg ikke interesserer meg for vin fra Italia.

Vi bodde 6 måneder i et område der svært mye dreide seg om oliven. Så mye at helgene under olivenhøsten viste seg å være rene slektsstevner, der man jobbet fra morgen til kveld, spiste store, lange lunsjer i det fri og høstet oliven til det ble mørkt. Her er det den amerikansk-tysk-italienske olivenbonden Lee som innvier oss i olivenproduksjonens hemmeligheter. Olivendyrking er ikke noe man lever av – det lever man i!

Så – hvis du har lurt på hvorfor enkelte stadig snakker om Italia og ofte reiser dit – kanskje du også fikk noe å tenke på? Benvenuti in Italia!

På denne siden er det flere gallerier med fotografier fra Italia, bl.a. «Folk i Venezia», «Fuglene vet» og «Roma». Nevnes må selvsagt også det nyeste fotogalleriet, som jeg ganske enkelt har kalt «Italia».